Flere språk.
Sterkere Norge.

Et praktisk og relevant fag

Fremmedspråkundervisning er ikke bare et fag for spesielt interesserte; det kan berike alle elevers liv. Den praktiske tilnærmingen har vært en del av læreplanen og undervisningsmetodene i 20 år. Hvis noen elever ikke oppfatter faget som praktisk og relevant, bør ikke selve faget svekkes, men snarere bør lærerne styrkes gjennom faglig utvikling.

Språkbevissthet og livslang læring

Fremmedspråkopplæring utvikler språkbevissthet, noe som også har en positiv innvirkning på prestasjonen i norsk og engelsk. Læringsstrategier som elever tilegner seg i fremmedspråkopplæring kan brukes gjennom hele livet for å lære andre språk.

Internasjonal forståelse og samarbeid

Kompetanse i fremmedspråk er viktig for internasjonal forståelse og samarbeid. Norge er et lite, men betydningsfullt land i en stadig mer global og urolig verden. Høyere utdanning, forskning, næringsliv, diplomati og kulturutveksling er avhengige av mennesker som behersker flere språk enn norsk og engelsk.

Dannelse og demokrati

Språk gir innsikt i samfunn, historie og kultur. Fremmedspråk er derfor et fag som bidrar til dannelse, demokratisk forståelse og interkulturell kompetanse, og dermed til dypere innsikt i politiske og sosiale prosesser globalt og i eget land. Faget styrker Norges evne til å forstå verden rundt oss.

Forberedelse til en global virkelighet

Videregående opplæring må forberede morgendagens studenter og arbeidstakere på en global virkelighet. Kunnskapen, erfaringen og kompetansen som tilegnes ved språkutdanning er viktige for å løse dagens og fremtidens utfordringer. Det støtter opp under bredere politiske mål innen utdannings-, utenriks- og næringslivspolitikk.

Jobbmuligheter og lik tilgang

Fremmedspråkferdigheter kan være avgjørende for fremtidige jobbmuligheter. Alle elever bør ha disse mulighetene. Ulikhet oppstår når fremmedspråk kun tilbys på skoler i Oslo, Trondheim og Bergen, fordi små skoler i distriktene ikke lenger har råd til faget når gruppene blir for små. Da kan heller ikke de som ønsker å lære språk gjøre det. Det er ikke et reelt valg.

Forberedelse til høyere utdanning

Fremmedspråk er en viktig del av forberedelsen til høyere utdanning. Det bygger samfunnsborgere som er trent i læringsstrategier, logikk, disiplin, utholdenhet og kritisk og systematisk tenkning i en tid der dette stadig utfordres.

Muligheten til å studere ute

Fremmedspråklig kompetanse er dessuten en viktig forutsetning for at flere skal kunne studere i utlandet. Mange attraktive og rimeligere studier i utlandet krever dokumenterte språkkunnskaper.

Mer språk styrker Norge

Vi mener at løsningen er mer språk i videregående opplæring.

Norske myndigheter må sikre at fremmedspråklig kompetanse i større grad anerkjennes som en viktig del av studentmobilitet, internasjonalt samarbeid og norsk konkurransekraft.

Likhetstanke

Alle elever bør ha mulighet til å lære et fremmedspråk. Ulikhet oppstår når faget kun tilbys på skoler i Oslo, Trondheim og Bergen, fordi små skoler i distriktene ikke lenger har råd til å tilby faget når gruppene blir for små. Da kan heller ikke de som ønsker å lære språk gjøre det. Det er ikke et reelt valg.

Urettferdig konkurranse

Elever i studieforberedende opplæring streber etter best mulig karaktergjennomsnitt. Fag der gode karakterer eller bonuspoeng er lett oppnåelige prioriteres. Valgfag som ville være viktige på lang sikt, men som virker arbeidskrevende og vanskelige på kort sikt, har alltid en konkurransemessig ulempe. Valgfag som sjelden velges, forsvinner fra skolene.

Fremmedspråk som del av «Kommunikasjon, media og språk»

Det er høyst sannsynlig at denne «studieretningen» vil bli oppfattet i skolene som en fortsettelse av «Media og kommunikasjon». Følgelig vil det bli tilbudt av videregående skoler som allerede har nødvendige lærere og infrastruktur. Skoler som ikke tilbyr «Media og kommunikasjon» i dag, vil ikke lenger tilby fremmedspråk i fremtiden, ikke engang for andre elever som kan velge det på tvers av studieretninger.

Valgmuligheter «på tvers»

UDIR argumenterer for at elever skal kunne velge fremmedspråk på tvers av ulike studieretninger. I praksis vil dette kreve at 1. fremmedspråk i det hele tatt tilbys, 2. nok studenter velger et spesifikt fremmedspråk, og 3. det passer innenfor timeplanen. Teoretisk sett er det i dag allerede mulig å velge fag på tvers av ulike studieprogrammer. På videregående skoler er imidlertid dette ofte ikke gjennomførbart av organisatoriske årsaker.

Utilstrekkelig datagrunnlag

UDIR skriver i utkastet sitt: «Kunnskapsgrunnlaget vårt peikar ikkje på at framandspråk bør vere felles for alle eller felles for alle som ynskjer studiekompetanse (inkludert påbygging til generell studiekompetanse).» Det eksakte datagrunnlaget for denne antagelsen er fortsatt uklart. NIFU-rapport (2026:6) «Ulike veier, samme utfall?» indikerer bare at fremmedspråk (og matematikk) kan være utfordrende fag for svært svake elever. Statistikk fra SSB viser imidlertid at de fleste elevene oppnår gjennomsnittlige til gode resultater i fremmedspråk (https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-videregaende-skole/karakterer-vgs/).

Manglende konsekvensutredning

Folk som jobber i skolen vet hva som skjer med fag som anses som arbeidsintensive når de gjøres om til valgfag. Vi savner en konsekvensutredning av en slik endring for fremmedspråkferdigheter i Norge, for tilgjengeligheten av fremmedspråk i skoler og høyere utdanning, og for like muligheter for norske elever og studenter på mellomlang og lang sikt.